Are you over 18 and want to see adult content?
More Annotations
A complete backup of coldstonecreamery.co.jp
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of alabamaliving.coop
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of webtechupdate.com
Are you over 18 and want to see adult content?
Favourite Annotations
A complete backup of https://prosebeforehos.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://makeaheadmealmom.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://aloseo.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://avalex.de
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://saipantribune.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://fifa55og.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://btk-fh.de
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://stavanger-web.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://one2quant.es
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://axciumdogspa.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://medsphere.com
Are you over 18 and want to see adult content?
A complete backup of https://autodesk.ch
Are you over 18 and want to see adult content?
Text
VÅTMARK OG MYR
Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking. Fleire våtmarksområde er verna, men mange har likevel gått tapt. Våtmark er eit vidt omgrep som omfattar mange ulike naturtypar. Fellesnemnaren for dei er at områda store delar av året er fuktige eller MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021)HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. TEMA: FORBRUK, RESSURSER OG FORDELING Fakta om fordeling av inntekter og ressurser. Av Framtiden i våre hender. Statens institutt for forbruksforskning. Informasjon om forbrukerøkonomi, mat, forbruk og miljø, distribusjon, tjenester, tekstiler, husholdsprodukter og husholdskjemikalier. Inneholder tipsINNSJØAR OG DAMMAR
STILHISTORIE
Renessansen tok til i Italia omkring 1400 og varte til omkring 1580, med ein etterfølgjande periode som blir kalla seinrenessansen, frå 1500 til 1600, som gradvis gjekk over i barokken. Til Noreg kom stilarten først omkring 1550 og varte til midten av 1600-talet.Impulsane kom via
ELVAR OG BEKKER
AMFIBIUM OG KRYPDYR
Amfibium er den eldste landlevande gruppa av virveldyr. Dei norske artane legg egg i ferskvatn, der og larvane veks opp. Vi har seks artar: vanleg frosk, spissnuta frosk, padde, liten salamander og stor salamander, og den svært sjeldne damforsken. Det er fem artar av krypdyr i Noreg: firfisle, hoggorm, slettsnok, buorm og stålorm. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge MILJOLARE.NO: ART: STORTARE (LAMINARIA HYPERBOREA) Bilder. Kart. Registreringer. Statistikk. Opphavsrett: Stein Mortensen. Kjennetegn: Den største algen i Noreg (martaum kan nok bli lengre, men blir likevel liten i forhold). Han kan danne tette skogar på utsette stader. Han er størst frå Vestlandet og nordover. Stilken er relativt stiv og har ru overflate.VÅTMARK OG MYR
Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking. Fleire våtmarksområde er verna, men mange har likevel gått tapt. Våtmark er eit vidt omgrep som omfattar mange ulike naturtypar. Fellesnemnaren for dei er at områda store delar av året er fuktige eller MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021)HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. TEMA: FORBRUK, RESSURSER OG FORDELING Fakta om fordeling av inntekter og ressurser. Av Framtiden i våre hender. Statens institutt for forbruksforskning. Informasjon om forbrukerøkonomi, mat, forbruk og miljø, distribusjon, tjenester, tekstiler, husholdsprodukter og husholdskjemikalier. Inneholder tipsINNSJØAR OG DAMMAR
STILHISTORIE
Renessansen tok til i Italia omkring 1400 og varte til omkring 1580, med ein etterfølgjande periode som blir kalla seinrenessansen, frå 1500 til 1600, som gradvis gjekk over i barokken. Til Noreg kom stilarten først omkring 1550 og varte til midten av 1600-talet.Impulsane kom via
ELVAR OG BEKKER
AMFIBIUM OG KRYPDYR
Amfibium er den eldste landlevande gruppa av virveldyr. Dei norske artane legg egg i ferskvatn, der og larvane veks opp. Vi har seks artar: vanleg frosk, spissnuta frosk, padde, liten salamander og stor salamander, og den svært sjeldne damforsken. Det er fem artar av krypdyr i Noreg: firfisle, hoggorm, slettsnok, buorm og stålorm. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge MILJOLARE.NO: ART: DOMPAP (PYRRHULA PYRRHULA) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Annette Palmer (11.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Otto Damgaard (31.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Jørn Enger (30.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Åge Jakobsen (31.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Therese GrønbergAasen (31.01.2021)
SUSTAIN.NO: SITE: BALLSTADØYA Fugler ved foringsplassen 2020-01-26 john inge Berg Ballstadøya(Nordland, Norway)
MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021) MILJOLARE.NO: ART: DOMPAP (PYRRHULA PYRRHULA) Miljølare.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolensnærområder.
HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. MILJOLARE.NO: ORDEN: SJØROSER (ACTINARIA) Hesteaktinie (Actinia equina) er ofte raud-brun, men arten kan også ha andre fargar. Overflata er glatt og gjerne glinsande når ho er våt. Fjøresjørose (Urticina felina = Tealia felina) er gjerne dekt av grus. Begge artane finst frå nedst i fjøra og nedover, og ein trur også at begge finst langs heile kysten. Arten på biletet erSMÅDYR I FERSKVATN
Smådyr i ferskvatn. Botndyr er alle små dyr som lever på sjølve botnen, i vegetasjonen eller nedgravne i botnsubstratet. Dette er ei stor og variert dyregruppe som omfattar mellom anna insektlarvar, krepsdyr, sniglar, skjel, igler og makk. Botndyr er viktig fiskemat, og botndyrsamfunnet kan brukast til å avgjere vasskvaliteten oggraden av
MILJOLARE.NO: SLEKT: KJERRINGHÅR-SLEKTA (DESMARESTIA) Registreringer. Statistikk. Dei to mest vanlege artane i Noreg er Vanleg Kjerringhår (Desmarestia aculeata) og Mjukt kjerringhår (Desmarestia viridis). Dei er relativt lange algar. Vanleg kjerringhår har relativt harde greiner med tornaktige endeskot, mens mjukt kjerringhår er meir delikat og har i motsetning til fyrstnemndeparvis forgreining.
ENERGISYSTEMET VÅRT Energisystemet vårt. Eigentleg er det berre nokre få av oss som er interessert i energi. Derimot er dei aller fleste av oss interessert i dei ulike varene og tenestene som vi på ulike måtar kan nyte godt av og som berre er tilgjengeleg ved hjelp av tilgang på høveleg energi. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge MILJOLARE.NO: ART: STORTARE (LAMINARIA HYPERBOREA) Bilder. Kart. Registreringer. Statistikk. Opphavsrett: Stein Mortensen. Kjennetegn: Den største algen i Noreg (martaum kan nok bli lengre, men blir likevel liten i forhold). Han kan danne tette skogar på utsette stader. Han er størst frå Vestlandet og nordover. Stilken er relativt stiv og har ru overflate.VÅTMARK OG MYR
Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking. Fleire våtmarksområde er verna, men mange har likevel gått tapt. Våtmark er eit vidt omgrep som omfattar mange ulike naturtypar. Fellesnemnaren for dei er at områda store delar av året er fuktige eller MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021)HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. TEMA: FORBRUK, RESSURSER OG FORDELING Fakta om fordeling av inntekter og ressurser. Av Framtiden i våre hender. Statens institutt for forbruksforskning. Informasjon om forbrukerøkonomi, mat, forbruk og miljø, distribusjon, tjenester, tekstiler, husholdsprodukter og husholdskjemikalier. Inneholder tipsINNSJØAR OG DAMMAR
STILHISTORIE
Renessansen tok til i Italia omkring 1400 og varte til omkring 1580, med ein etterfølgjande periode som blir kalla seinrenessansen, frå 1500 til 1600, som gradvis gjekk over i barokken. Til Noreg kom stilarten først omkring 1550 og varte til midten av 1600-talet.Impulsane kom via
ELVAR OG BEKKER
AMFIBIUM OG KRYPDYR
Amfibium er den eldste landlevande gruppa av virveldyr. Dei norske artane legg egg i ferskvatn, der og larvane veks opp. Vi har seks artar: vanleg frosk, spissnuta frosk, padde, liten salamander og stor salamander, og den svært sjeldne damforsken. Det er fem artar av krypdyr i Noreg: firfisle, hoggorm, slettsnok, buorm og stålorm. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge MILJOLARE.NO: ART: STORTARE (LAMINARIA HYPERBOREA) Bilder. Kart. Registreringer. Statistikk. Opphavsrett: Stein Mortensen. Kjennetegn: Den største algen i Noreg (martaum kan nok bli lengre, men blir likevel liten i forhold). Han kan danne tette skogar på utsette stader. Han er størst frå Vestlandet og nordover. Stilken er relativt stiv og har ru overflate.VÅTMARK OG MYR
Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking. Fleire våtmarksområde er verna, men mange har likevel gått tapt. Våtmark er eit vidt omgrep som omfattar mange ulike naturtypar. Fellesnemnaren for dei er at områda store delar av året er fuktige eller MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021)HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. TEMA: FORBRUK, RESSURSER OG FORDELING Fakta om fordeling av inntekter og ressurser. Av Framtiden i våre hender. Statens institutt for forbruksforskning. Informasjon om forbrukerøkonomi, mat, forbruk og miljø, distribusjon, tjenester, tekstiler, husholdsprodukter og husholdskjemikalier. Inneholder tipsINNSJØAR OG DAMMAR
STILHISTORIE
Renessansen tok til i Italia omkring 1400 og varte til omkring 1580, med ein etterfølgjande periode som blir kalla seinrenessansen, frå 1500 til 1600, som gradvis gjekk over i barokken. Til Noreg kom stilarten først omkring 1550 og varte til midten av 1600-talet.Impulsane kom via
ELVAR OG BEKKER
AMFIBIUM OG KRYPDYR
Amfibium er den eldste landlevande gruppa av virveldyr. Dei norske artane legg egg i ferskvatn, der og larvane veks opp. Vi har seks artar: vanleg frosk, spissnuta frosk, padde, liten salamander og stor salamander, og den svært sjeldne damforsken. Det er fem artar av krypdyr i Noreg: firfisle, hoggorm, slettsnok, buorm og stålorm. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge MILJOLARE.NO: ART: DOMPAP (PYRRHULA PYRRHULA) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Annette Palmer (11.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Otto Damgaard (31.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Jørn Enger (30.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Åge Jakobsen (31.01.2021) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Therese GrønbergAasen (31.01.2021)
SUSTAIN.NO: SITE: BALLSTADØYA Fugler ved foringsplassen 2020-01-26 john inge Berg Ballstadøya(Nordland, Norway)
MILJOLARE.NO: ART: GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) Gråsisik (Carduelis flammea) Ane Marie Dahlen (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Silje Korsrud (06.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Ole Jørgen Skaalbones (04.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) Merethe Pettersen (03.02.2021) Gråsisik (Carduelis flammea) ines niederschuh (31.01.2021) MILJOLARE.NO: ART: DOMPAP (PYRRHULA PYRRHULA) Miljølare.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolensnærområder.
HVA ER EN ET-KURVE?
Hva er en ET-kurve? ET-kurve. E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer. X-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, vi har valgt en uke. MILJOLARE.NO: ORDEN: SJØROSER (ACTINARIA) Hesteaktinie (Actinia equina) er ofte raud-brun, men arten kan også ha andre fargar. Overflata er glatt og gjerne glinsande når ho er våt. Fjøresjørose (Urticina felina = Tealia felina) er gjerne dekt av grus. Begge artane finst frå nedst i fjøra og nedover, og ein trur også at begge finst langs heile kysten. Arten på biletet erSMÅDYR I FERSKVATN
Smådyr i ferskvatn. Botndyr er alle små dyr som lever på sjølve botnen, i vegetasjonen eller nedgravne i botnsubstratet. Dette er ei stor og variert dyregruppe som omfattar mellom anna insektlarvar, krepsdyr, sniglar, skjel, igler og makk. Botndyr er viktig fiskemat, og botndyrsamfunnet kan brukast til å avgjere vasskvaliteten oggraden av
MILJOLARE.NO: SLEKT: KJERRINGHÅR-SLEKTA (DESMARESTIA) Registreringer. Statistikk. Dei to mest vanlege artane i Noreg er Vanleg Kjerringhår (Desmarestia aculeata) og Mjukt kjerringhår (Desmarestia viridis). Dei er relativt lange algar. Vanleg kjerringhår har relativt harde greiner med tornaktige endeskot, mens mjukt kjerringhår er meir delikat og har i motsetning til fyrstnemndeparvis forgreining.
ENERGISYSTEMET VÅRT Energisystemet vårt. Eigentleg er det berre nokre få av oss som er interessert i energi. Derimot er dei aller fleste av oss interessert i dei ulike varene og tenestene som vi på ulike måtar kan nyte godt av og som berre er tilgjengeleg ved hjelp av tilgang på høveleg energi. AKTIVITET: SMÅDYR I FERSKVATN (VEILEDNING) Føremål. Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden Utstyr. Ferskvasshåv, dørslag (gjerne fastsurra til eit kosteskaft), kvite plastbakkar (vaskevassfat eller tomme isboksar kan også brukast), pinsettar eller pipettar med gummismokk, prøveglas, fikseringsmiddel (70% sprit) dersom prøva skal lagrast lenge SØK PÅ MILJOLARE.NOHva leter du etter?
__Søketekst
EnglishNorsk
Logg inn / ny bruker AKTUELLE AKTIVITETERNÅR KOMMER VÅREN?
Norge strekker seg over et stort område fra nord til sør. Det betyr at våren kommer til forskjellig tidspunkt i vårt langstrakte land. Bli med på å dokumentere vårens frammasj du også! FUGLER VED FORINGSPLASSEN Legger du ut mat til fuglene, vil du snart få naturen nært på. Følg med og loggfør dine observasjoner.FREMMEDE ARTER
Fjorårets forskningskampanjeARTSKORT
Lag «fotballkort» av arter til bruk i undervisningen! JAKTEN PÅ MIKROPLASTEN Lær om den nesten usynlige forurenseren!SJEKK SKOLEMATEN
Hva spiser elevene på skolen din og i resten av landet? UNDERSØK MARINT AVFALL Hjelp en forsker med å samle data om marint avfall. SJEKK KUNSTGRESSBANEN Hvor mye gummiknotter haiker med spiller bort fra fotballbanen? FUGLER OG FUGLEKASSER Ved å henge opp fuglekasser kan man studere fuglenes hektiske liv ihekkesesongen.
KVA MEINER FOLK OM FORSØPLING? Kartlegge haldningar og tankar om forsøplinga av miljøet vårtLAG ET SKYATLAS
Lær om og dokumentér de ulike skytypeneRYDD ET KULTURMINNE
Barn og ungdom over hele landet inviteres til innsats for bevaring avkulturminner
CO₂ PÅ SKOLEVEIEN Hvor mye CO2 slippes ut som følge av transport til og fra skolen?SPOR OG SPORTEGN
Studér fugler og pattedyr sine aktiviteter ved å undersøke sportegnLIVET I FJÆRA
Bli kjent med hva som lever i dette skiftende og krevende miljøet.VÉR OG VIND
Kartlegg vær- og vindforhold i et område med målinger ogobservasjoner
NEDBØR, TEMPERATUR OG VIND Gjør egne målinger og sjekk om værmeldingen stemte! FØLG ET TRE GJENNOM ÅRSTIDENE Studér tidspunktet og rekkefølgen av sesongmessige hendelser i livettil et tre
SMÅDYR I FERSKVATN
Kva kan smådyra fortelje om miljøtilstanden i vatnet?FUGLEOBSERVASJONER
Fugler kan studeres hele året gjennom, i hele landet.DYREOBSERVASJONER
Man finner mange forskjellige dyr i nærmiljøet om man leter.TA HJEMMETEMPEN!
Hvor varmt er det hjemme hos oss og hvem styrer energibruken? FENOLOGI PÅ NORDKALOTTEN Skoler i Finnmark og Russland samarbeider om å overvåke fenologienpå utvalgte arter.
KULTURMINNET VÅRT
Undersøk kva som finst av kulturminne i lokalmiljøet. INSEKTER OG ANDRE SMÅKRYP Undersøk det yrende livet av småkryp i ditt nærmiljø.STORE GAMLE TRÆR
De er blant Norges eldste levende skapninger og levested for mange dyrog vekster
MEITEMARK
Bli med på å skape ny kunnskap om meitemarkens utbredelse i Norge. SOMMERFUGLER I NORGE Opplev det store mangfold av våre vakreste insekter i ditt nærmiljø, både dag og natt.SNEGLER
Det finnes både naturlige og fremmede snegler i Norge. Vi lurer på hva som finnes der du bor? PLANTEREGISTRERINGER Lag ditt eget digitale fotoherbarium!Flere aktiviteter
* Aktiviteter
* Resultater
* Artstre
* Forskningskampanjen Miljølare.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder. Observasjonene deles og kan sammenlignes.KONTAKT OSS
* E-post: post@miljolare.no Miljolare.no utvikles og driftes av Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen og finansieres av Kunnskapsdepartementet .Redaktøransvar
Details
Copyright © 2024 ArchiveBay.com. All rights reserved. Terms of Use | Privacy Policy | DMCA | 2021 | Feedback | Advertising | RSS 2.0